Vi er de evige

Amalie Holt Kleive er en artist av kontraster. Hun kombinerer elektronika, jazz og visepop i et uttrykk som er både sårt og dansbart. Musikken beveger seg mellom det intime og det pulserende – der nær vokal møter klubbrytmer, og melankoli og livsglede sameksisterer.

Med sitt andre album «Vi er de evige», som slippes 27. februar 2026, tar hun uttrykket enda lengre. Albumet inviterer lytteren inn i et musikalsk univers preget av ytterpunkter, fra det sarte og sårbare til det sylskarpe, kraftfulle og intrikate. Det er musikk for dem som vil danse seg gjennom mørket, eller bare kjenne pulsen i håndleddet.

«I musikken ønsker jeg å bygge broer mellom det intime og det storslåtte – mellom sårbarhet og styrke.» – Amalie Holt Kleive

«Vi er de evige» speiler fragmenter fra Amalies liv de siste fire årene: en intens periode preget av reiser verden rundt, møter med mange mennesker og et tempo som har satt hennes livsro på prøve. Disse erfaringene har gjort henne mer oppmerksom på det som kjennes evigvarende i livet – menneskene som blir, og det som aldri forlater oss.

Tematisk kretser musikken hennes ofte rundt tidens gang, utenforskap og fremmedgjøring – men også forsoning, kjærlighet og omsorg. Det handler om de små øyeblikkene og de store spenningene i livet, formidlet gjennom et elektronisk landskap som både gir dybde og tilgjengelighet, og som både varmer og ryster.

Albumet rommer også et unikt samarbeid med det feministiske svartmetallbandet Witch Club Satan. Her kolliderer uttrykk som tilsynelatende står langt fra hverandre, men som i møtet skaper et nytt og kompromissløst musikalsk rom.

«Vi er de evige» er en hyllest til menneskene Amalie har møtt på sine reiser – og særlig til dem som står der når hun kommer hjem. Albumet er skrevet i samarbeid med produsentene Vetle Junker, Peder Kolsung, Fredrik Svabø og Njål Paulsberg.

Amalie Holt Kleives debutalbum «De løper der jeg går» (2022) ble møtt med strålende kritikker, og ble av Morgenbladet omtalt som et tegn på en lys fremtid for norsk pop.

P3 Musikk:

Det nye albumet begir seg ut i Aurora-aktig, bombastisk elektropop på låten «All evighet», som nok vil bli populær, men for min del er det «Svart hvitt» jeg vil tilbake til igjen og igjen.
Her er vi nærmere Uld møter Enya, og det er ment som et stort kompliment.
Eskil Olaf Vestre, P3 Musikk

Dag og Tid:

Dei mange laga av vokal får Kleive til nærast å bli eit eige instrument. Klangen og presisjonen i dei reøystgivande akkordane er storveges og romlege

Tor Martin Bøe

DN:

Det er kunstnerisk utvikling å spore på albumet «Vi er de evige», som fortsatt er preget av pop- og jazzstemninger med elektronisk puls signert folk som Vetle Junker og Njål Paulsberg. Staffasjen kommer uansett i annen rekke for Kleives utsøkte diksjon, melodisanselighet og lyriske nærhet. Her er det ikke mye pompøs selvmedlidenhet – det er klar tale.
Audun Vinger

Gaffa:
- Dette er klubbmusikk som tør å være skjør, og visepop som ikke er redd for å pulsere. Resultatet er en gjennomført og ambisiøs skive som både dirrer og omfavner, som en klem midt på dansegulvet klokka 03:47.

- Denne skiva treffer med en sjelden kombinasjon av intellekt og magefølelse. Vi er de evige er sårbar klubbmusikk for dem som både vil danse og tenke. For dem som kjenner på tidens brutalitet, men likevel tør å tro på noe som varer.
Ørjan Blørstad

Klassekampen:
- Mye av det som gjorde debutskiva uvanlig lovende er ikke bare intakt, men forsterket på oppfølgeren «Vi er de evige» – ikke minst melodiske hooks som suger seg fast i hjernebarken tilsynelatende uten å prøve.
Marius Asp, 4/6

BT:
«Vi er de evige» er nysgjerrig, modig og åpen pop, der intrikate anslag finner enkle, harmoniske former og komplekse følelser finner i utgangspunktet enkle, men likevel virkningsfulle ord. Amalie Holt Kleive har ikke bare utvidet paletten fra debutplaten. Hun har foredlet den til popmusikk som genuint føles viktig i en tid der mennesket igjen glir tilbake til rå brutalitet.
Joakim Randa, 5/6