Out To Lunch

Bandet som vi har snakka om i alle år. Jeg kommer til å skrive vi. Vi, det er oss i Jaga Jazzist, men spesielt min bror Lars og nære venner. Out to Lunch. Bandet som har vært litt umulig å referere til siden bandnavnet har en veldig kjent storebror som tar opp mesteparten av internett. Den nordiske sounden, de fantastiske melodiene som tidvis er søtere enn sukkerspinn, kontrabassen som står som et grunnfjell, de episke soloene som jeg og mine venner kan synge forlengs, baklengs og i drømme.

Jeg husker ikke helt hvordan det starta, men vi var unge, jazzfrelste nerder som elska norsk jazz. Norsk jazz har et eget uttrykk og lydbilde. Mange andre land har jazzmusikk som er mer inspirert av det amerikanske tonespråket, mens de norske banda hadde et mer lyrisk, melodiøst, vakkert og sakralt uttrykk. Komponister som Jon Balke, Jan Garbarek, Vigleik Storaas, Vidar Johansen, Rune Klakegg og Tore Brunborg var våre største helter. Vi hadde Jon Balke, Michael Jackson, Bruce Springsteen og Public Enemy helt sidestilt.

Out to Lunch sin selvtitulerte debut er den plata vi har hørt mest på. Min bror, Lars, gikk på biblioteket i Tønsberg og lånte plata i to uker om gangen for å levere den inn for å fornye lånet i to uker til. Sånn holdt han på i flere år. Jeg husker en gang jeg gikk på jazzplatebutikken Bare Jazz i Oslo og kjøpte fem eksemplarer av plata. Ett til hver i familien. Nå kommer denne plata for første gang på vinyl. At jeg har fått æren av å skrive noen ord om plata føles litt absurd 35 år etter at vi som barn falt pladask for denne musikken. Det er noen få låter som får meg til å gråte så godt som hver gang jeg hører dem: Ennio Morricones «Love Theme» fra Cinema Paradiso, Bruce Springsteens «Thunder Road» og «Stillehavet» av Out to Lunch, skrevet av Rune Klakegg.

De sterke låtene på albumet blei i hovedsak skrevet av Vidar Johansen og Rune Klakegg. Runes bror, Bjørn Klakegg starta bandet sammen med bassisten Olaf «Knerten» Kamfjord. Ifølge Bjørn selv hadde han skrevet en låt som Vidar synes var i det «søteste» laget. Bjørn var lillebror og nesten tjue år yngre enn trommeslager, Svein «Chrico» Christiansen. Etter den litt slappe responsen mente Bjørn at de eldre gutta Rune og Vidar kunne skrive låtene selv og bandet var i gang. Bandet ble ønsket av både Molde Jazzfestival og Kongsberg Jazzfestival nesten før de hadde rukket å spille én tone. Første konsert ble arrangert på det aller første Oslo Jazzhus den 28.februar 1985. Lokalet lå ved siden av Vikateateret i 4. etasje i et bygg på Aker brygge, senere revet. Det ble drevet av Gunnar Moreite. Deretter fulgte det store gjennombruddet på Molde Jazzfestival samme år og omfattende turnering i årene fremover.

Musikken på “Out To Lunch” er ikke krevende, men behagelig og vakker med noen skikkelige evergreens. Musikken var kanskje ikke hip eller kul, men fy søren så fantastisk bra! At vi digga albumet så rått sidestilt med rock og hiphop er morsomt å tenke på i dag. Det koker ned til melodier. Vi har alltid vært opptatt av melodi. Det har enormt mye å si hvordan man fremfører en låt, men melodien er den man nynner på etterpå, eller i dusjen eller sammen med venner. Og soloene er like sterke som selve komposisjonene. Bjørn Klakeggs helt egne gitarlyd og spillestil. Rune Klakeggs lyriske spill med tøffe synthlyder står seg minst like godt i dag, og Vidar Johansens myke saksofon ble en slags blåkopi på hvordan en saksofon burde låte. I hvert fall for oss! Flere av låtene har et slags tropisk lydbilde, men også et sterkt preg av tiden de blei innspilt i. Synthtepper og en godt klanga lydmiks svøper hele albumet inn i et drømmende univers.

Tilfeldighetene ville ha det til at plateselskapet Odin opprinnelig lå i bakgården hvor jeg har mitt studio. «Knerten» bodde i Norsk Jazzforums leilighet på 70-tallet, samme sted hvor jeg har mitt studiorom i dag. Min samboer er daglig leder av Norsk Jazzforum som drifter Odin og i tillegg har vi adresse med postkode 0658, som låta på albumet med samme navn. Det var kanskje skjebnebestemt? Da bandet i 2025 spilte sin første konsert på mange år trengte Vidar vikar, og min bror Lars steppet inn på saksofon. Alt i alt er det med stor glede at musikken nå endelig kommer på vinyl og skal begeistre nye lyttere.

Martin Horntveth, Jaga Jazzist og Out to Lunch fan