Hybris

Unge Obi annonserer nytt album, med nyoppdaget hybris og selvsikkerhet, noe som foreløpig har vært ukjent farvann i rapperens tekstunivers.

Vi har de siste årene lært å kjenne Oslo-rapperen som en selvironisk ordsmed som fremhever usikkerhetene sine både som mann og rapper. Hans litt keitete håndtering av skillet mellom artist og person har fremstått veloverveid men ektefølt, og har blitt belyst gjennom en indre dialog mellom rapperen og mentoren i ham.

I albumet “Hybris” får vi høre en ny side av Obi - delvis. For den gamle tematikken er fortsatt gjeldende, dog noe mer subtil. Pakket inn i religion og kunstreferanser, serverer Obi ordspill og metaforer med en tidvis overdreven selvsikkerhet, som avløses av en intim og mer personlig vinkling. Er det duket for den klassiske striden mellom eleven og læreren?

Med temaer som navlebeskuelse, selverklært helgenstatus, individualisme, klarsynthet, hybris, tro, håp og kjærlighet, kunne albumet like gjerne vært et speil mot samfunnet, holdt opp av en egosentrisk og plaget kunstner.

Albumet er, i sin helhet, produsert av mikke, som iscenesetter det hele med vinyl-samples fra sjangre som psych rock, jazz, soul og prog rock.

Aftenposten: https://www.aftenposten.no/kultur/i/63dp0o/anmeldelse-av-unge-obis-hybris
Klassekampen: https://klassekampen.no/artikkel/2025-01-24/midt-i-musikken

Morgenbladet: https://www.morgenbladet.no/kultur/musikk/2025/01/24/unge-obi-gjor-rappen-mer-sympatisk/